For lynet slo ned i et hus av guld, gyllne utvendig men fullt av sot.
Roser delt ut til alle omkring, så vakre med torner som stikker så vondt.
Kjærlighet utvasket med bitterhet og sjalusi, Kjærlighet kastet som våpen i krig.
Nyrenovert med smerte, frykt og skuffelse, men med et hus av guld kan du alltid smile og le.
Ingenting er sort, se ingenting er hvitt, ingen armer utstrakte, ingen sannhet gitt.
Ondskap vender søster imot søster, får dem til å glemme den ekte fienden.
Å elske er å tilgi, å elske er å glemme, men her svømmer alle i hav av åpne sår.
Så se nå alle stjerner tar hverandre i hånd, slipper alle roser, går streke sammen frem.
Stjerner, bare stjerner, ikke mindre, ikke mer, for ærligheten varer, så ta nå flere steg.
Sammen rundt i ring de går nærmer seg det gyllne skinnet.
Med ekte omsorg omfavner, det store vakre huset.
I bønn om selvransaking og med mål om helt nytt blad, med håp om åpenbaring skjer det de ventet på.
Lynet slår ned i et hus av guld og de alle løper ut, ilden står i store låger brenner ned til bunn.
Men rundtomkring står alle stjerner fanger uten tvil, om de kan slippe roser og kaste seg uti.
Kan kjærligheten overvinne hatet? Sei meg kan lynet redde et hus av guld?
Ok så jag hade en dröm för ett litet tag sedan och jag fick inspiration att skriva en låttext so the result ladies and gentlemen:

Remember when I used to be a part of it
Though we can be honest now and say it as it is
Remember all those laughs you laugh without me
Guess I'll never fit in, in your crazy world

Remember you always the cool ones
No face, stone love
Ice cold, glasshearts
So easy to break through
But still so, still so, still so cool

And I wish my heart to melt right back again
To heal all wounds and move on
But I'm stuck in the past, concearned about your mess
Wishing I could show you all that I made it through
But I ain't moving through, because I lost all of you

You turned everything upside down
Heartbreak that twisted every one else around
Cause nothing you used to hold so dear before
Lasted when you lost faith and love

Remember you always the cool ones
No face, stone love
Ice cold, glasshearts
So easy to break through
But still so, still so, still so cool

And I wish my heart to melt right back again
To heal all wounds and move on
But I'm stuck in the past, concearned about your mess
Wishing I could show you all that I made it through
But I ain't moving through, because I lost all of you

So eventhough I'm out of it
and eventhough I've always been
and eventhough I should not care
and eventhough I'm over my head
Mark my words

If it is to lead, do it diligently
the lost son was welcomed home
so when everyone jumps into the river
stop and ask yourself wheather it leads to danger
and if it is be the first one to go back
and then I'll cheer for you